Min Historie Del 4!



4. Del av historien min er om hvordan livet på skolen faktisk var for meg. Fra jeg flyttet til Kløfta i 2. Klasse ble jeg automatisk et mobbeoffer å alt for noe så lite som at jeg snakket dialekt, jeg ble banket daglig å ble fortalt at jeg ikke snakket Norsk å hvis jeg ikke endret på måten jeg snakket på så kom årene fremover til å bli verre og verre. Daglig fikk jeg høre hvor stygg jeg var å andre ord som ikke egner seg på trykk, det er ganske så hardt for et barn å være mobbeoffer å lærerene gjorde igenting for å stoppe det. Jeg ble slått, sparket, plaget, forfulgt, snakket stygt til, revet i klærne osv. Skoleveien var utrygg for meg, men hver eneste dag måtte jeg gå den vegen, å hvis jeg prøvde å fortelle om hvordan det var for meg fikk jeg beskjed om å holde kjeft fordi jeg bare var et dramatisk ADHD barn med en vill fantasi.. vi hadde "mobbefri" fri skole, men for meg var det ikke slik. Ingen ville jobbe med meg i gruppe arbeid å ingen brydde seg om hvordan jeg hadde det. Dette foregikk hver eneste dag til jeg en dag fikk nok å plukket opp en sten å slo den rett i nesa på ei jente som mobbet meg daglig, hun begynte å blø som bare søren, men jeg ga fult f... i hvordan det føltes for henne med tanke på hvordan hun og andre fikk meg til å føle meg hver eneste dag. Årene gikk å mobbingen ble verre, når jeg gikk i 9. Klasse så klikka det for meg å jeg tok tak i bakhode på gutten som satt ved siden av meg i klassen å smalt fjeset hans så hardt jeg kunne ned i pulten fordi han ikke ga seg etter jeg hadde sagt i fra 5!! Ganger. Jeg ble hissig å jeg fikk mer og mer sinne problemer, så skjedde det med Marius å del 2 og 3 av historien min. å jeg var så glad når jeg endelig skulle begynne på videregående, jeg søkte på Sørumsand siden fleste parten av de fra min skole søkte en annen plass. Jeg husker så godt at mora til naboen min kom bort til meg å sa "Du Siv, du skal være glad for at du er så stygg som det du er, for det er stygge barn som ender opp til å bli pene voksne" de ordene satt hardt i meg å jeg følte ikke at jeg var noe pen uansett hva moren min sa. Jeg begynte på VGs å kom ikke inn på første valget mitt så jeg endte opp på restaurant og matfag linjen noe som ikke gjorde skolegangen min særlig mye bedre. Jeg var i perioden min der jeg var en "emo" slik at det var enda en grunn for nye mennesker i klassen til å begynne å mobbe meg, jeg var ikke en perfekt barbie å ikke hadde jeg store pupper slik at jeg fikk kallenavnet "guttepupp", jeg ble kalt hore og andre ting selv om jeg på den tiden var jomfru.. det første året av VGs ble like jævlig for meg som de andre skole årene mine, så det endte med en god del skulking. 2. Året av VGs kom jeg endelig inn på linjen jeg ønsket å kunne starte utdanningen min som industri mekaniker, der ble jeg bedre tatt i mot å ting ble litt bedre. 3. Året begynte jeg på Jessheim videregående skole å ble straks mobbet igjen å ble behandlet som ei svak jente som ikke klarte å gjøre noe selv, slik at guttene i klassen ville gjøre alt for meg enda jeg ba dem slutte da jeg fint klarte å gjøre det jeg skulle selv. Mobbingen sluttet heller ikke før for noen få år siden da jeg flyttet ut av landet, å ting ble bedre for meg. Men ta bedre tak i mobbing om dere ser det å gi faen i å mobbe andre om du er en av de som gjør det! For selv om jeg kom meg igjennom det, mistet jeg ei venninne som tok sitt eget liv pågrunn av mobbingen på samme skole.. så til de av dere som veit om noen som blir mobbet si ifra å vær der for dem! Mens til de av dere som driver med mobbing, gi faen! Ord kan skade mer enn dere aner! 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

missjohansen

missjohansen

23, Lørenskog

Kategorier

Arkiv

hits