GJESTE INNLEGG!!! VIKTIG LES LES!!

Etter serien 13 reasons why kom ut på netflix så har jeg hørt om flere selvmord i hele Norge. Jeg vet ikke om serien har en betydning på dette, men jeg har holdt historien min for meg selv for lenge og etter jeg så denne serien så ønsket jeg å komme ut med MIN historie, en historie som forteller at du kan faktisk klare dette, du kan komme deg igjennom ditt største mareritt! Dette er jeg et levende bevis på! Alt startet når jeg var rundt 5 år gammel. Jeg var bare barnet. Lykkelig, glad, uskyldig og visste det meste en 5 åring bør vite. Jeg bodde sammen med min far, og dette stortrivdes jeg med! Pappa var helten min og mitt største forbilde, noe han faktisk ennå er. Så nei, det er ikke min far som har gjort meg vondt. Ja, vi har også kranglet og holdt helvete med hverandre, men ikke like mye som de jeg skal fortelle om. Mamma og pappa gikk fra hverandre da jeg var 3 år, det var fast bestemt at jeg skulle bo hos pappa om det ble slutt mellom de, og sånn ble det også. Endte opp med at jeg dro til min mor annen hver helg, hun bodde i en annen by så det ble over 1 times reising med buss. Dette gikk helt greit, jeg sov alltid på bussen. Det var hos mamma alt startet. Marerittet mitt. Jeg var som sagt rundt 5 år, og jeg opplevde noe INGEN 5 åring bør oppleve. Egentlig så bør INGEN i det hele tatt oppleve dette! En jeg hadde veldig stor tilknytting til, "Michael", befølte meg når jeg var så liten. Dette utviklet seg til noe mer. Jeg var så liten at jeg ikke skjønte hva dette var og visste ikke at jeg skulle si "Nei". Ikke at dette hadde hjulpet heller, dette erfarte jeg i senere alder. "Michael" både befølte meg og voldtok meg fra jeg var 5 år gammel. Jeg har følt meg ekkel siden. Jeg følte meg som en hore den dagen jeg skjønte hva som skjedde. Dette varte helt til jeg var 13 år gammel! Jeg ønsker ikke dra til min mor lenger siden jeg visste "Michael" var i nærheten. Jeg husker alle venninnene mine begynte å snakke om at de mistet jomfrudommen sin når de var 15 - 16, jeg svarte bare at jeg var 14 og jeg diktet opp alt mulig rart, det var kjempe vanskelig å huske løgnen jeg hadde funnet på. Jeg kunne ikke akkurat fortelle de hva som faktisk var skjedd! Når jeg ble 16 år, ferdig med ungdomsskolen, snart klar for videregående så fant meg verdens beste kjærest, trodde jeg. Han visste om min fortid, han visste om mine diagnoser og at jeg hadde det veldig tungt med meg selv. "Kåre" var drømmemannen! Han var noen få år eldre enn meg og jeg ble storm forelsket på kort tid. Vi hadde det fint, til jeg flyttet for å gå på skole. Vi bodde over 2 timer unna hverandre. Jeg hørte ting om "Kåre" fra vennene mine som bodde i samme by som han, jeg spurte han om dette, men han nektet for alt. Jeg fikk vite han var utro, og skrøt av dette. Jeg har fått bevis at han prøvde seg på flere og jeg fikk fram at han hadde vært med en annen jente, mens vi var i et forhold. Minst en annen, jeg har mistanke om mange flere, dessverre har jeg ikke bevis på dette og jeg har ikke energi til å holde meg fast til en idiot som har ødelagt meg mer enn jeg allerede var ødelagt! Kuttingen startet igjen. Jeg hadde vært en selvskader tidligere på grunn av "Michael", men jeg kom over dette, i en kort tid. "Kåre" såret meg så dypt og jeg var i et helvete i flere år. Utroskap var det minste problemet i forholdet vårt. Han hadde et temperament, han slo meg og voldtok meg når han ikke fikk viljen sin. Jeg kunne sitte å gråte i evigheter etterpå mens han var ute med vennene sine. Jeg brukte stikke av fra han, men da viste han god siden sin, til han fant meg og fikk meg tilbake til han. Der fortsatte han med gamle vaner. Kjeftet, slo og voldtok. Jeg sliter ennå med mareritt, den dag idag. Jeg våkner ofte av at jeg har noen oppå meg, som holder meg fast, holder over munnen min så jeg ikke skal kunne varsle noen og jeg blir voldtatt. Dette er heldigvis en drøm, men det er helt forferdelig og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det lenger. Jeg har angst for å gå alene ute på kveldstid, spesielt når det er mørkt ute! Jeg føler meg forfulgt, jeg føler meg sårbar og som et offer. Grunnen til at jeg nevnte serien 13 reasons why er rett og slett fordi hva enn du går gjennom, så kan du komme deg igjennom det! Jeg klarte det! Etter alt jeg har opplevd så har jeg klart det! Jeg har mange arr etter selvskading, jeg har også arr etter selvmordsforsøk. Januar 2016 så jeg svart. Jeg visste ikke hvem jeg var eller hva jeg gjorde lenger. Jeg prøvde å ta livet av meg. Politiet ble kontaktet, rett på legevakten og der skulle jeg blitt sydd. Men på grunn av min ekstreme skrekk for nåler så ga de opp, de visste etter en kort prat med politiet at jeg faktisk var blitt voldelig. Jeg hadde slått og sparket etter politimennene som hadde hentet meg, jeg ble satt i håndjern. Jeg var virkelig en helt annen person, jeg var besatt av tanken på at jeg ikke var bra nok. At jeg ikke fortjente å leve lenger. Jeg har spurt noen venner om de kunne beskrive meg som person den dag idag, da har jeg fått samme svaret "Livlig, smittende humør, veldig rettferdig og tør si i fra om noe ikke er rett!". Jeg spurte de samme vennene mine om hvordan jeg var for 1-2 år siden, da jeg var med "Kåre", samme svaret fra alle da også "Lukket og innesluttet". Dette føler jeg også at er helt riktig, jeg er en helt annen person den dag idag! Jeg har opplevd helvete på jord, men jeg har kommet meg igjennom dette og jeg lever ennå. Arrene mine skammer jeg meg veldig over, planen var å ta tatovering over de, men en person sa til meg "Ikke gjør det, vis fram arrene dine med stolthet når du er klar. Det er dine krigs arr, de forteller din historie i seg selv og de viser du har kjempet en kamp og vunnet!" Jeg lovte å korte ned historien så mye som jeg klarte, og jeg tror faktisk jeg har klart det også! Jeg har utelatt mye, men det viktigste er kommet fram i lyset. Min historie. Til alle der ute som sliter med angst, depresjon, selvskading eller selvmordstanker - det finnes hjelp! Du klarer det, jeg lover! Snakk med noen om det du sliter med, ja det kan være kjempe vanskelig, men du blir å føle deg mye bedre! Selvmord er ikke løsningen, du føler kanskje ikke at du har så mange venner eller familie som støtter deg. Jeg bor i fosterfamilie og har bodd her i mange år, har aldri følt meg særlig velkommen da vi ikke er i blod, men de er fortsatt familien min! De betyr mye for meg og de støtter meg når jeg trenger dette. Jeg har funnet ut hvem som er ekte venner og hvem som bare var søppel. Jeg ble tatt i mot av en av mine beste venninner i juni 2016 når jeg prøvde å ta selvmord, igjen. Hvorfor spør du kanskje? Jo, det var nok grunnet "Kåre" da også. Søk hjelp! Vær så snill. Det blir å bety mye for dine venner og din familie i ettertid, det kan jeg love deg! Hvis du ønsker hjelp fra en som har opplevd ting også, ta kontakt med meg på Kik. Ja, kjempe gammelt, men jeg ønsker å være anonym foreløpig så jeg har laget en bruker, for deg som trenger en venn som forstår deg! Kik - piahansen976 Last ned Kik, om du ikke bruker det fra før av, for å prate med meg i det minste! Jeg vil gjøre mitt beste for at du skal ha det bra da jeg er en person som ønsker at alle skal få en framtid, uansett fortid! Du kan snakke med meg uansett hva det gjelder. Jeg har opplevd mer enn dette innlegget sier, så jeg har livserfaring nok til å svare på det meste! Jeg er her for deg, alltid! Jeg kan jo også fortelle litt om hvordan livet mitt er den dag idag - så dere kan få den gode siden etter 11 år med tortur og mishandling. 14 år med angst og depresjon. Jeg har ingen utdanning grunnet fortiden min og angsten min for store folkemengder (et klasserom var tortur for meg for noen år siden!), men jeg har en jobb jeg stor trives i. Jeg har venner rundt meg som støtter meg uansett hva, og så klart støtter jeg de uansett hva! Det beste med livet mitt nå er at jeg har møtt en mann som har fått meg til å se lyst på ting! Jeg vet det ikke er noen garanti på at det blir å vare, men i det minste så støtter han meg i mine valg og står på side linjen og heier på meg! Livet er kanskje tungt og mørkt nå, gi det noen år og livet ditt kan bli like fargerikt som mitt, om ikke mer! Jeg har langt fra et perfekt liv, jeg har et liv jeg klarer å overleve! Jeg har vennene jeg trenger og familien støtter meg i mine valg, dumme eller smarte, de støtter meg uansett hva! Som sagt tidligere: Trenger du noen å snakke med, last ned Kik og add " piahansen976 ". Jeg svarer innen kort tid med mindre jeg er veldig opptatt. På dagen tar det maks 3 timer før jeg svarer, ofte tar det kun minutter. På natten så sover jeg dessverre, men jeg svarer så fort jeg våkner og ser meldingen! Jeg er her for deg! Fremmed eller bekjent, jeg vil alltid være her for deg! -Piahansen976



 

3 kommentarer

Sunniva

25.05.2017 kl.17:15

Utrolig godt og åpent skrevet , jeg har selv vært der , bare pga andre grunner og lignende grunner , jeg fikk hjelp og kom meg ut av det.

Det var min meget korte Lille historie ! Stå på!

Klem til deg med gjesteinnlegg ♡♡♡

Sara

27.05.2017 kl.00:24

❤️❤️❤️Mine tanker går ut til deg som denne saken gjaldt!

missjohansen

27.05.2017 kl.01:13

Sara: Hun takker så mye for omtanken <3

Skriv en ny kommentar

missjohansen

missjohansen

23, Lørenskog

Kategorier

Arkiv

hits