GJESTE INNLEGG!!! VIKTIG LES LES!!

Etter serien 13 reasons why kom ut p netflix s har jeg hrt om flere selvmord i hele Norge. Jeg vet ikke om serien har en betydning p dette, men jeg har holdt historien min for meg selv for lenge og etter jeg s denne serien s nsket jeg komme ut med MIN historie, en historie som forteller at du kan faktisk klare dette, du kan komme deg igjennom ditt strste mareritt! Dette er jeg et levende bevis p! Alt startet nr jeg var rundt 5 r gammel. Jeg var bare barnet. Lykkelig, glad, uskyldig og visste det meste en 5 ring br vite. Jeg bodde sammen med min far, og dette stortrivdes jeg med! Pappa var helten min og mitt strste forbilde, noe han faktisk enn er. S nei, det er ikke min far som har gjort meg vondt. Ja, vi har ogs kranglet og holdt helvete med hverandre, men ikke like mye som de jeg skal fortelle om. Mamma og pappa gikk fra hverandre da jeg var 3 r, det var fast bestemt at jeg skulle bo hos pappa om det ble slutt mellom de, og snn ble det ogs. Endte opp med at jeg dro til min mor annen hver helg, hun bodde i en annen by s det ble over 1 times reising med buss. Dette gikk helt greit, jeg sov alltid p bussen. Det var hos mamma alt startet. Marerittet mitt. Jeg var som sagt rundt 5 r, og jeg opplevde noe INGEN 5 ring br oppleve. Egentlig s br INGEN i det hele tatt oppleve dette! En jeg hadde veldig stor tilknytting til, "Michael", beflte meg nr jeg var s liten. Dette utviklet seg til noe mer. Jeg var s liten at jeg ikke skjnte hva dette var og visste ikke at jeg skulle si "Nei". Ikke at dette hadde hjulpet heller, dette erfarte jeg i senere alder. "Michael" bde beflte meg og voldtok meg fra jeg var 5 r gammel. Jeg har flt meg ekkel siden. Jeg flte meg som en hore den dagen jeg skjnte hva som skjedde. Dette varte helt til jeg var 13 r gammel! Jeg nsker ikke dra til min mor lenger siden jeg visste "Michael" var i nrheten. Jeg husker alle venninnene mine begynte snakke om at de mistet jomfrudommen sin nr de var 15 - 16, jeg svarte bare at jeg var 14 og jeg diktet opp alt mulig rart, det var kjempe vanskelig huske lgnen jeg hadde funnet p. Jeg kunne ikke akkurat fortelle de hva som faktisk var skjedd! Nr jeg ble 16 r, ferdig med ungdomsskolen, snart klar for videregende s fant meg verdens beste kjrest, trodde jeg. Han visste om min fortid, han visste om mine diagnoser og at jeg hadde det veldig tungt med meg selv. "Kre" var drmmemannen! Han var noen f r eldre enn meg og jeg ble storm forelsket p kort tid. Vi hadde det fint, til jeg flyttet for g p skole. Vi bodde over 2 timer unna hverandre. Jeg hrte ting om "Kre" fra vennene mine som bodde i samme by som han, jeg spurte han om dette, men han nektet for alt. Jeg fikk vite han var utro, og skrt av dette. Jeg har ftt bevis at han prvde seg p flere og jeg fikk fram at han hadde vrt med en annen jente, mens vi var i et forhold. Minst en annen, jeg har mistanke om mange flere, dessverre har jeg ikke bevis p dette og jeg har ikke energi til holde meg fast til en idiot som har delagt meg mer enn jeg allerede var delagt! Kuttingen startet igjen. Jeg hadde vrt en selvskader tidligere p grunn av "Michael", men jeg kom over dette, i en kort tid. "Kre" sret meg s dypt og jeg var i et helvete i flere r. Utroskap var det minste problemet i forholdet vrt. Han hadde et temperament, han slo meg og voldtok meg nr han ikke fikk viljen sin. Jeg kunne sitte grte i evigheter etterp mens han var ute med vennene sine. Jeg brukte stikke av fra han, men da viste han god siden sin, til han fant meg og fikk meg tilbake til han. Der fortsatte han med gamle vaner. Kjeftet, slo og voldtok. Jeg sliter enn med mareritt, den dag idag. Jeg vkner ofte av at jeg har noen opp meg, som holder meg fast, holder over munnen min s jeg ikke skal kunne varsle noen og jeg blir voldtatt. Dette er heldigvis en drm, men det er helt forferdelig og jeg vet ikke hva jeg skal gjre med det lenger. Jeg har angst for g alene ute p kveldstid, spesielt nr det er mrkt ute! Jeg fler meg forfulgt, jeg fler meg srbar og som et offer. Grunnen til at jeg nevnte serien 13 reasons why er rett og slett fordi hva enn du gr gjennom, s kan du komme deg igjennom det! Jeg klarte det! Etter alt jeg har opplevd s har jeg klart det! Jeg har mange arr etter selvskading, jeg har ogs arr etter selvmordsforsk. Januar 2016 s jeg svart. Jeg visste ikke hvem jeg var eller hva jeg gjorde lenger. Jeg prvde ta livet av meg. Politiet ble kontaktet, rett p legevakten og der skulle jeg blitt sydd. Men p grunn av min ekstreme skrekk for nler s ga de opp, de visste etter en kort prat med politiet at jeg faktisk var blitt voldelig. Jeg hadde sltt og sparket etter politimennene som hadde hentet meg, jeg ble satt i hndjern. Jeg var virkelig en helt annen person, jeg var besatt av tanken p at jeg ikke var bra nok. At jeg ikke fortjente leve lenger. Jeg har spurt noen venner om de kunne beskrive meg som person den dag idag, da har jeg ftt samme svaret "Livlig, smittende humr, veldig rettferdig og tr si i fra om noe ikke er rett!". Jeg spurte de samme vennene mine om hvordan jeg var for 1-2 r siden, da jeg var med "Kre", samme svaret fra alle da ogs "Lukket og innesluttet". Dette fler jeg ogs at er helt riktig, jeg er en helt annen person den dag idag! Jeg har opplevd helvete p jord, men jeg har kommet meg igjennom dette og jeg lever enn. Arrene mine skammer jeg meg veldig over, planen var ta tatovering over de, men en person sa til meg "Ikke gjr det, vis fram arrene dine med stolthet nr du er klar. Det er dine krigs arr, de forteller din historie i seg selv og de viser du har kjempet en kamp og vunnet!" Jeg lovte korte ned historien s mye som jeg klarte, og jeg tror faktisk jeg har klart det ogs! Jeg har utelatt mye, men det viktigste er kommet fram i lyset. Min historie. Til alle der ute som sliter med angst, depresjon, selvskading eller selvmordstanker - det finnes hjelp! Du klarer det, jeg lover! Snakk med noen om det du sliter med, ja det kan vre kjempe vanskelig, men du blir fle deg mye bedre! Selvmord er ikke lsningen, du fler kanskje ikke at du har s mange venner eller familie som sttter deg. Jeg bor i fosterfamilie og har bodd her i mange r, har aldri flt meg srlig velkommen da vi ikke er i blod, men de er fortsatt familien min! De betyr mye for meg og de sttter meg nr jeg trenger dette. Jeg har funnet ut hvem som er ekte venner og hvem som bare var sppel. Jeg ble tatt i mot av en av mine beste venninner i juni 2016 nr jeg prvde ta selvmord, igjen. Hvorfor spr du kanskje? Jo, det var nok grunnet "Kre" da ogs. Sk hjelp! Vr s snill. Det blir bety mye for dine venner og din familie i ettertid, det kan jeg love deg! Hvis du nsker hjelp fra en som har opplevd ting ogs, ta kontakt med meg p Kik. Ja, kjempe gammelt, men jeg nsker vre anonym forelpig s jeg har laget en bruker, for deg som trenger en venn som forstr deg! Kik - piahansen976 Last ned Kik, om du ikke bruker det fra fr av, for prate med meg i det minste! Jeg vil gjre mitt beste for at du skal ha det bra da jeg er en person som nsker at alle skal f en framtid, uansett fortid! Du kan snakke med meg uansett hva det gjelder. Jeg har opplevd mer enn dette innlegget sier, s jeg har livserfaring nok til svare p det meste! Jeg er her for deg, alltid! Jeg kan jo ogs fortelle litt om hvordan livet mitt er den dag idag - s dere kan f den gode siden etter 11 r med tortur og mishandling. 14 r med angst og depresjon. Jeg har ingen utdanning grunnet fortiden min og angsten min for store folkemengder (et klasserom var tortur for meg for noen r siden!), men jeg har en jobb jeg stor trives i. Jeg har venner rundt meg som sttter meg uansett hva, og s klart sttter jeg de uansett hva! Det beste med livet mitt n er at jeg har mtt en mann som har ftt meg til se lyst p ting! Jeg vet det ikke er noen garanti p at det blir vare, men i det minste s sttter han meg i mine valg og str p side linjen og heier p meg! Livet er kanskje tungt og mrkt n, gi det noen r og livet ditt kan bli like fargerikt som mitt, om ikke mer! Jeg har langt fra et perfekt liv, jeg har et liv jeg klarer overleve! Jeg har vennene jeg trenger og familien sttter meg i mine valg, dumme eller smarte, de sttter meg uansett hva! Som sagt tidligere: Trenger du noen snakke med, last ned Kik og add " piahansen976 ". Jeg svarer innen kort tid med mindre jeg er veldig opptatt. P dagen tar det maks 3 timer fr jeg svarer, ofte tar det kun minutter. P natten s sover jeg dessverre, men jeg svarer s fort jeg vkner og ser meldingen! Jeg er her for deg! Fremmed eller bekjent, jeg vil alltid vre her for deg! -Piahansen976



 

3 kommentarer

Sunniva

25.05.2017 kl.17:15

Utrolig godt og pent skrevet , jeg har selv vrt der , bare pga andre grunner og lignende grunner , jeg fikk hjelp og kom meg ut av det.

Det var min meget korte Lille historie ! St p!

Klem til deg med gjesteinnlegg ♡♡♡

Sara

27.05.2017 kl.00:24

❤️❤️❤️Mine tanker gr ut til deg som denne saken gjaldt!

missjohansen

27.05.2017 kl.01:13

Sara: Hun takker s mye for omtanken <3

Skriv en ny kommentar

hits