FACING MY FEARS!

Nå er det faktisk snart 3 år siden jeg stod fremfor en av de tingene jeg fryktet mest, siden jeg var liten så har jeg vært livredd, rett og slett så redd at jeg faktisk sluttet helt med alt som hadde med vannsport å gjøre! På campingen satte jeg fast foten min i kjettingen under flytebryggen, jeg satt helt fast å kom meg ikke løs, jeg svelget masse vann å fryktet faktisk for at jeg kom til å dø, heldigvis kom en kompis meg til unnsetning å han fikk meg løs og opp på stranden igjen, ankelen min var blå, hoven å drit vond, jeg hostet å heiv meg rundt for å puste, etter det gikk jeg aldri til stranden igjen. Jeg holdt meg unna svømmingen på skolen en stund også, men en dag tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på grunna i bassenget på skolen, hoppet uti å landet feil med foten å brakk ankelen, endte selvfølgelig med ansiktet under vann igjen å det var da dråpen for meg. Jeg svømte aldri igjen, jeg holdt meg unna alt som hadde med vann å gjøre så sant det ikke var dusjen selvfølgelig. For snart 3 år siden tok jeg meg selv i nakken å gikk ned til vannet å satt meg ned for å ikke besvime av total angst, det var beroligende å interessant å føle sjøbrisen mot huden, å lukten av hav. jeg gikk nærmere sakte men sikkert, til slutt satt jeg der, rett foran det truende vannet å la hånden min nedi for å møte frykten min. Jeg var så stolt, jeg løp vekk å når jeg var på trygg avstand så hoppet jeg av glede, for jeg hadde faktisk klart 1 stort skritt i riktig retning! Den dag i dag er jeg fortsatt redd for vann, men jeg har svømt å jeg har bada, jeg kan dra på stranden å jeg kan drive med svømmesport igjen, men frykten sitter i bakhodet. Så lenge jeg har ansiktet over vann så klarer jeg meg kjempe bra. Så til alle dere som har en ting dere frykter veldig, ta sted mot frykten å face it, det er befriende å faktisk stå foran sin store frykt å føle man har kontroll. 



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

missjohansen

missjohansen

23, Lørenskog

Kategorier

Arkiv

hits