Livet er ikke så håpløst!

Daglig ser jeg folk poste eller snakke om hvor håpløst livet er, hvor håpløs kjærligheten er, hvor håpløse venner osv osv, 
søte kjære medmennesker, livet har opp og nedturer uansett hvor i verden dere befinner dere. 
Ting vil aldri være lett, men det kommer også en tid der du må ta valg, der du må sette deg ned, ta tak i deg selv å tenke på om det er slik du vil leve livet ditt. 
Jeg har vært gjennom mye i mitt korte liv, jeg har flyttet en del, men uansett hvor jeg dro så var det ting som var håpløst, ting var vanskelig, MEN når jeg flyttet til Nederland, tok jeg tak i meg selv å spurte meg selv om hvordan JEG vil leve livet mitt, hvordan JEG vil ha det. 
Det første mange av dere bør vite er at dere også ikke kan elske noen så lenge dere ikke elsker dere selv, jeg stod opp en morgen, tok av meg undertøy, så meg selv i speilet å sa til mitt eget speilbilde ''Siv, du er en sterk ung jente, jeg elsker deg'' 
Dette var da et tips jeg fikk av en god kamerat av meg og det var en veldig god start på lykken, steg 2 var at jeg luket ut, slettet og blokkerte venner som hadde dårlig innflytelse på meg, eller venner jeg så å si aldri prater med. 
Skaffet meg nytt telefon nummer, å det var kun et få tall som faktisk lurte på hva det nye nummeret mitt var. 
Nå om dagen så snakker jeg kanskje med 4 personer, jeg har et lite nettverk, men de vennene jeg har kan jeg stole 100% på å jeg kan prate med dem om absolutt alt. 
Det nytter ikke å skrive om at du er deprimert hver eneste dag hvis du ikke tar steg selv mot lykken. 
Mange av dere sliter som meg med kroniske sykdommer, å jeg forstår dere veldig godt at det er deprimerende, for det er ikke noe moro at man ikke kan bli frisk. 
Jeg selv har daglige smerter, jeg har Fibromyalgi, ME og leddgikt, MEN mitt beste tips er å ta dagene som de kommer å snu de om til noe positivt, om du klarer å gå deg en tur rundt huset, gjerne gjør det. 
Her om dagen kjente jeg at depresjonen min kom, jeg tok meg en gåtur med god musikk (IKKE deprimerende musikk) på ørene, å jeg gikk 5 kilometer, noe som er ganske langt og slitsomt pga knær og rygg, men det hjalp på humøret. 
Jeg tar også gjerne bilder, synger eller bruker min depresjon på tegning, mens venner av meg bruker den energien de har på å få ut sin frustrasjon på en boksebag. 
Det er mye du kan gjøre for å snu en dårlig dag over til noe positivt, bare ikke gi opp. 



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

missjohansen

missjohansen

23, Lørenskog

Kategorier

Arkiv

hits